NUAHs medgrunnlegger Nataliya Yeremeyeva sendte nylig inn et debattinnlegg til Klassekampen, der hun tok opp en voksende bekymring: utestengelsen av diaspora-stemmer fra offentlige samtaler om deres egne hjemland.
Altfor ofte arrangeres det i Norge arrangementer, paneler og diskusjoner om internasjonale konflikter – uten deltakelse fra de som er direkte berørt. Dette handler ikke bare om ukrainere – det er et bredere, strukturelt problem som rammer mange diaspora-samfunn.
I innlegget deler hun et nylig eksempel, der hun ble invitert til å delta i et panel om Ukraina – men først i siste liten. Tidsrammen gjorde det umulig å stille, men situasjonen belyser et viktig poeng: vi blir ofte spurt for sent – om vi i det hele tatt blir spurt.
💬 “Vi er klare. Vi kjenner folket. Vi kjenner landet.
Vi ber ikke om en plass ved bordet bare for å synes –
men fordi samtalen blir sterkere når vi er med.”
‼️ I Norwegian-Ukrainian Advocacy Hub mener vi at inkluderende dialog er avgjørende – ikke valgfritt. Vi håper dette innlegget vil bidra til bredere refleksjon og mer gjennomtenkt praksis på tvers av sektorer.
